Hvordan kreve inn penger uten inkassoselskap (egeninkasso)

Først: Hva er egeninkasso?

Egeninkasso betyr at du selv gjør jobben med å jage etter ubetalte fakturaer uten å involvere et inkassobyrå.

Fordeler med egeninkasso:

• Det kan bli billigere for deg enn å bruke et byrå
• Du har personlig kontroll over prosessen

Ulemper med egeninkasso:

• Du må være veldig nøye med reglene og fristene!

Vi forklarer i denne artikkelen steg-for-steg prosessen med egeninkasso, og reglene du må følge.

Egeninkasso steg-for-steg:

Egeninkassoprosessen (steg 1–5) kan kun brukes hvis kunden enten:

• ikke har reagert på fakturakravet ditt
• ikke har kommet med en gyldig bestridelse på kravet (omtvistet krav)

Har kunden kommet med gyldig bestridelse på kravet, kan du lese hvordan du håndterer dette i avsnittet “Kunden bestrider fakturakravet (omtvistet krav)” i denne artikkelen.

Steg 1: Send fakturaen

Du sender en faktura med en klar dato for når den skal betales (typisk 14 dager).

Steg 2: Send en purring (valgfritt)

En vennlig påminnelse om at betalingsfristen på faktura er passert. Dette er et valgfritt steg, men ofte setter kunder pris på dette før et inkassovarsel.

Når kan man sende purring?

Når som helst etter at fristen på fakturaen har gått ut.

Kan man kreve rente og gebyr på purring?

Ja, du kan legge til et lite gebyr (maks 38 kroner), men bare hvis det har gått minst 14 dager etter den opprinnelige fakturafristen.

Du kan også legge til forsinkelsesrenter (12,5%).

Steg 3: Send et inkassovarsel

Dette er det første “alvorlige” brevet. Nå varsler du kunden om at hvis de ikke betaler straks, vil du starte den formelle innkrevingen.

Når kan man sende inkassovarsel?

Når som helst etter at den opprinnelige fakturafristen har gått ut.

Merk: Du må gi kunden 14 nye dager til å betale etter datoen på inkassovarselet.

Kan man kreve rente og gebyr på inkassovarsel?

Ja, du kan også her legge til det et gebyr (maks 38 kroner).

Du kan også fortsette å legge til forsinkelsesrenter (12,5%).

Steg 4: Send en betalingsoppfordring

Etter at inkassovarselet har gått ut (etter 14 dager) og du fortsatt ikke har fått betalt, sender du en betalingsoppfordring, gjerne via e-post direkte. På folkemunne blir dette steget kalt for inkasso.
Dette er en streng advarsel som starter den formelle innkrevingen.

Når kan man sende betalingsoppfordring?

Minst 14 dager etter at du sendte inkassovarselet.

Merk: Du må gi kunden 14 nye dager til å betale etter datoen på betalingsoppfordringen.

Du må også være tydelig på at hvis de ikke betaler nå innen disse 14 dagene, vil saken sendes videre til namsmannen.

Kan man kreve rente og gebyr på betalingsoppfordring?

Ja, du kan nå legge til et høyere gebyr (105 kroner).

Du kan også fortsette å legge til forsinkelsesrenter (12,5%).

Steg 5: Send en utleggsbegjæring til namsmannen

Om kunden ignorerer betalingsoppfordringen, er du ferdig med det du kan gjøre selv av innkreving. Nå må du be staten om å tvinge frem betalingen, om du skal få tak i pengene.

Send en søknad til namsmannen for å få hjelp til å hente inn pengene.

Dette er som regel din aller siste utvei, hvor staten bruker tvang for å sørge for at du får pengene dine, med en forutsetning at kunden faktisk har penger eller verdier til å betale.

Merk: Du må betale et rettsgebyr til namsmannen (1 314 kroner) for å starte denne prosessen, men du kan kreve at kunden dekker det, og faktura du mottar på rettsgebyret kan du derfor sende til namsmannen som en del av det totale kravet ditt.

Hva gjør namsmannen?

Namsmannen sjekker alle papirene dine for å se om du har fulgt reglene i de tidligere stegene 1-4.

Hvis alt er i orden, tar de kontakt med kunden for å tvinge frem betalingen.

Hvis kravet ditt er gyldig:

Er kravet ditt gyldig vil namsmannen ta kontakt med kunden for å tvinge frem betaling.

• Kunden kan bli pålagt et lønnstrekk (trekke penger rett fra lønna)
• Namsmannen kan ta pant i kundens eiendeler (f.eks. bil eller eiendom), som betyr at du har førsterett på pengene hvis eiendelene selges

Kunden kan i denne prosessen komme med en bestridelse på kravet ditt eller andre sider av denne utleggsbegjæringen. Hvis det skjer vil saken bli tatt videre til Forliksrådet.

Kunden bestrider fakturakravet (omtvistet krav)

Hvis kunden bestrider kravet, for eksempel sier at varen var ødelagt eller at en tjeneste ikke ble levert som lovet, kan du ikke fortsette med egeninkassoprosessen.

Inkassoloven sier nemlig at inkassoprosessen må stoppe når kravet er bestridet, og situasjonen nå blir regnet som en tvist. Hva kan du gjøre?

Steg 1: Prøv å løs tvisten direkte med kunden

Om det lar seg gjøre, lønner det seg å ta dialogen direkte med kunden først. Du kan for eksempel gi et avslag på fakturabeløpet og forsøke å møte kunden på midten. I beste fall blir dere enige, og tvisten løses!

Steg 2: Send inn klage til Forliksrådet

Hvis tvisten ikke løses etter at du har vært i direkte kontakt med kunden, er neste steget Forliksrådet.

Send inn forliksklage til Forliksrådet.

Hva gjør Forliksrådet?

Forliksrådet er som en megler som hjelper deg og kunden med å snakke sammen. Målet er å prøve å unngå en potensiell lang og dyr rettssak. Forhåpentligvis kommer man frem til en løsning for begge parter, som kalles et forlik.

I enkle saker, hvor partene ikke klarer å inngå et forlik, kan Forliksrådet bestemme om det er du eller kunden som har rett, og de kan avgi en dom.

Hva koster det å ta saken til Forliksrådet?

Om du ønsker å ta saken videre til Forliksrådet må du betale et rettsgebyr på 1 314 kroner. Om en av partene taper saken, er det som regel taperen som blir nødt til å betale sakskostnadene. Mer om dette kan du lese på regjeringens nettside.

Enighet i Forliksrådet (et forlik):

Blir du og kunden enige om en løsning, inngår man et forlik som signeres av begge parter. Dette forliket fungerer som et offisielt tvangsgrunnlag, som betyr at hvis en av partene ikke holder sin del av avtalen (eksempel at en ikke betaler det som står i forliket) kan den andre parten kreve betaling gjennom namsmannen (se steg 5 ovenfor).

Uenighet i Forliksforliksrådet (en dom):

Hvis man ikke kommer frem til en felles løsning, kan Forliksrådet i de fleste enkle tilfeller avsi en dom. Dommen kan overprøves, hvis en av partene er uenig, ved å ta saken videre til tingretten. Dette er en mye mer omfattende juridisk prosess som kan bli svært kostbar, og det er veldig sjeldent at dette lønner seg.

Hva hvis tvisten er mer kompleks?

Forliksrådet har sine begrensninger, og hvis saken blir vurdert som kompleks, kan ikke Forliksrådet avsi en dom.

I slike tilfeller vil Forliksrådet enten:

• Innstille saken: Om man ikke klarer å inngå et forlik, vil Forliksrådet innstille saken uten å avsi en dom.
• Henvise til tingretten: Forliksrådet kan henvise til å ta saken videre direkte til tingretten.

Hva betyr en innstilt sak?

Når saken er innstilt uten forlik eller en dom, har du ikke noe tvangsgrunnlag. Du kan derfor ikke kreve inn pengene via namsmannen.

Alternativt steg 3: Tingretten

Hvis kravet er viktig nok for deg til å fortsette, er neste og eneste mulighet å ta det videre i tingretten.

Dette er en dyrere og mye mer omfattende prosess, og en fullverdig rettssak. Gjerne minst 50 000 kroner og oppover til over 100 000 kroner, avhengig av sakens kompleksitet og tiden som brukes. Det bør derfor kun vurderes om kravet er av en slik størrelse og betydning at det lønner seg. Noe som er svært sjeldent, spesielt for små bedrifter.