Alt om Aksjonærregisteroppgaven - Regler 2026
Har du et aksjeselskap, må du hvert år sende en aksjonærregisteroppgave til Skatteetaten. Navnet er langt, men selve oppgaven er enkel: den viser hvem som eier selskapet, og hva som har skjedd med eierskapet i løpet av året. Her forklarer vi hva oppgaven er, når den skal leveres og hvordan du gjør det.
Nytt fra 2026: Du kan ikke lenger fylle ut aksjonærregisteroppgaven selv i Altinn, den må sendes fra et program som er koblet til Skatteetaten, et såkalt sluttbrukersystem, slik som Luca. Luca har allerede alt på plass, så du kan levere oppgaven rett fra programmet.
Hva er aksjonærregisteroppgaven?
Et aksjeselskap eies av én eller flere aksjonærer, altså personer eller selskap som eier aksjer i det. Har du startet AS alene, er det som regel du som er den eneste aksjonæren.
Aksjonærregisteroppgaven er en oversikt over disse eierne, som selskapet sender til Skatteetaten én gang i året. Skatteetaten bruker den til å fylle ut den private skattemeldingen til hver eier, med hvor mange aksjer de eier og hvor mye utbytte de har fått. Blir ikke oppgaven levert, eller er den feil, må eierne selv regne ut og føre opp dette i skattemeldingen sin.
Alle AS må levere oppgaven, med to unntak: selskap som er registrert i Verdipapirsentralen (VPS), og boligaksjeselskap.
Det finnes også en oppgave med nesten samme navn, så det er lett å blande dem:
Aksjonærregisteroppgaven – sendes av selskapet til Skatteetaten, og viser hvem som eier aksjene i selskapet
Aksjeoppgaven – sendes av Skatteetaten til deg som privatperson, og viser hvilke aksjer du eier
Hva skal være med i oppgaven?
Oppgaven viser hvem som eide aksjene i selskapet ved slutten av året, og alt som har skjedd med aksjene underveis.
Dette skal med:
- Selskapets aksjekapital, altså pengene eierne har skutt inn i selskapet mot å få aksjer
- Hvor mange aksjer selskapet har, og aksjens pålydende, altså verdien hver aksje er satt til
- Aksjeklasser, hvis selskapet har ulike typer aksjer, men de fleste små AS har bare én
- Hvem som eier aksjene, og hvor mange aksjer hver av dem har
- Utbytte, altså penger selskapet har betalt ut til eierne
- Kjøp, salg og andre endringer i aksjene i løpet av året
Har det ikke skjedd noe med aksjene siden i fjor, og det gjelder de fleste små AS, blir årets oppgave nesten lik fjorårets.
Frist for å levere aksjonærregisteroppgaven
Fristen for å levere aksjonærregisteroppgaven er 31. januar hvert år. Du kan sende den inn flere ganger, for eksempel hvis du oppdager en feil etter at du har levert, og det er alltid den siste du sendte som gjelder.
Fra 2026 må oppgaven leveres via et sluttbrukersystem
Tidligere kunne du fylle ut aksjonærregisteroppgaven selv i Altinn, men i juni 2026 la Skatteetaten ned denne muligheten. Nå må oppgaven sendes fra et sluttbrukersystem, som rett og slett betyr et program som er koblet direkte til Skatteetaten, for eksempel et regnskapsprogram. Det gjelder alle AS, også de minste som ikke har hatt noen endringer i aksjene.
Luca har allerede alt på plass for dette:
- Luca er et sluttbrukersystem som leverer aksjonærregisteroppgaven direkte til Skatteetaten
- Når du har gitt Luca systemtilgang i Altinn, henter Luca oppgavene du har levert tidligere og fyller ut et forslag til årets oppgave
- Utbytte og endringer i aksjene registrerer du i Luca, og så sender du oppgaven rett fra programmet
Er du allerede kunde, trenger du altså ikke gjøre noe nytt. Les mer om de nye kravene til aksjonærregisteroppgaven.
Slik leverer du aksjonærregisteroppgaven i Luca
For de fleste er oppgaven levert på under fem minutter. Slik gjør du det:
Steg 1: Lag et utkast
- Klikk på Styre og aksjonærer i menyen til venstre
- Klikk på Ny oppgave
- Har du ikke gitt Luca systemtilgang i Altinn ennå, blir du bedt om å gjøre det først, og det gjør du med BankID
- Velg året du skal levere for, og klikk Fortsett
Har du levert oppgaven før, henter Luca fjorårets oppgave og fyller ut årets for deg. Er det første gang, legger du inn aksjonærene og antall aksjer selv, og tallene finner du i stiftelsesdokumentet til selskapet.
Steg 2: Sjekk at alt stemmer
- Se over at aksjonærene og antall aksjer er riktige
- Har noen kjøpt eller solgt aksjer i løpet av året, klikker du Registrer endring i aksjer
- Har selskapet betalt ut utbytte, klikker du Registrer utbytte
- Har selskapet laget nye aksjer i løpet av året, en såkalt emisjon, velger du Emisjon under Registrer endring i aksjer, og her kan du lese mer om emisjon
Har det ikke skjedd noe med aksjene siden i fjor, trenger du ikke endre noe.
Steg 3: Send inn
- Klikk på Send til Altinn nederst på oppgaven, så sender Luca den til Skatteetaten for deg
Da er du ferdig til neste år! Trenger du mer hjelp underveis, finner du en mer detaljert gjennomgang i hjelpeartikkelen om aksjonærregisteroppgaven.
Nye og nedlagte AS må også levere
Har du nettopp startet et aksjeselskap, må du levere oppgaven allerede for det første året, selv om selskapet ikke var ferdig registrert i Foretaksregisteret før nyttår.
Eksempel:
- Du startet aksjeselskapet 15. desember 2025
- Ved nyttår er selskapet ennå ikke ferdig registrert i Foretaksregisteret
- Du må likevel levere aksjonærregisteroppgaven innen 31. januar 2026
Tips når du starter AS: Sett aksjens pålydende til 1 krone. Da blir antall aksjer det samme tallet som aksjekapitalen, for eksempel 30 000 aksjer når aksjekapitalen er 30 000 kroner, og det gjør det enklere å holde oversikt hvis eierne endrer seg senere.
Det samme gjelder hvis du har lagt ned selskapet, da skal du levere oppgaven for det siste året selskapet var i drift.
Eksempel:
- Du la ned aksjeselskapet i løpet av 2025
- Aksjonærregisteroppgaven for 2025 må leveres innen 31. januar 2026
Hvis selskapet har hatt en emisjon
En emisjon betyr at selskapet lager nye aksjer og selger dem, for eksempel til en ny investor eller til eierne selv, for å hente inn penger. Da endrer både aksjekapitalen og eierskapet seg, og det må med i aksjonærregisteroppgaven for året emisjonen skjedde.
Prisen en ny eier betaler per aksje er som regel høyere enn pålydende, og det som betales utover pålydende kalles overkurs.
Eksempel:
- Selskapet har 30 000 aksjer med pålydende 1 krone, altså 30 000 kroner i aksjekapital
- En investor kjøper 10 000 nye aksjer for 3 kroner per aksje, og betaler 30 000 kroner
- Aksjekapitalen øker med 1 krone per ny aksje, altså 10 000 kroner, til 40 000 kroner
- De resterende 20 000 kronene er overkurs, og blir en del av selskapets egenkapital
- Selskapet har nå 40 000 aksjer, og investoren eier en fjerdedel av dem
Med et lavt pålydende blir det meste av innskuddet overkurs, og aksjekapitalen øker bare litt, noe som gjør emisjonen enklere å holde styr på.
I Luca registrerer du emisjonen under Registrer endring i aksjer ved å velge Emisjon, og der fyller du inn pålydende, overkurs per aksje og hvem som fikk de nye aksjene.
Få hjelp med selve emisjonen. En emisjon må vedtas av generalforsamlingen, innskuddet må bekreftes, og endringen må meldes til Foretaksregisteret. Det er lett å gjøre feil her, så vi anbefaler at du lar en revisor eller regnskapsfører ta seg av emisjonen, så kan du føre den inn i aksjonærregisteroppgaven etterpå.
Hva skjer hvis du leverer for sent?
Leverer du ikke innen fristen, kan Skatteetaten gi selskapet tvangsmulkt, som er en bot som øker for hver dag oppgaven ikke er levert. Ti dager for sent koster altså ti ganger så mye som én dag for sent.
Satser for 2026
- Boten er på 1 314 kroner per dag, som tilsvarer ett såkalt rettsgebyr
- Boten løper i opptil 50 dager, eller til den når maksbeløpet
- Maksbeløpet for tvangsmulkt for aksjonærregisteroppgaven er 65 700 kroner
Ofte stilte spørsmål
Hva er aksjonærregisteroppgaven?
Det er en oversikt over hvem som eier aksjene i et aksjeselskap, som selskapet sender til Skatteetaten én gang i året. Skatteetaten bruker den til å fylle ut skattemeldingen til hver eier, med hvor mange aksjer de eier og hvor mye utbytte de har fått.
Er det noen aksjeselskap som ikke må levere aksjonærregisteroppgave?
Ja, selskap som er registrert i Verdipapirsentralen (VPS) og boligaksjeselskap trenger ikke levere. Alle andre AS må levere hvert år.
Når er fristen for aksjonærregisteroppgaven?
Fristen er 31. januar hvert år, og oppgaven gjelder året som har vært.
Kan jeg fortsatt levere aksjonærregisteroppgaven i Altinn?
Nei. I juni 2026 la Skatteetaten ned muligheten til å fylle ut oppgaven selv i Altinn, så nå må den sendes fra et sluttbrukersystem, for eksempel et regnskapsprogram som Luca.
Hva er et sluttbrukersystem?
Et sluttbrukersystem er et program som er koblet direkte til Skatteetaten, slik at du kan sende inn oppgaver rett fra programmet. Regnskapsprogrammer som Luca er sluttbrukersystemer.
Må jeg levere hvis ingenting har endret seg siden i fjor?
Ja, alle AS må levere oppgaven hvert år, også når eierne og aksjene er de samme som før. I Luca blir årets oppgave da fylt ut basert på fjorårets, så du bare trenger å sjekke og sende den.
Må et nystartet eller nedlagt AS levere aksjonærregisteroppgave?
Ja. Et nytt AS må levere allerede for det første året, selv om det ikke var ferdig registrert i Foretaksregisteret før nyttår, og et AS som er lagt ned må levere for det siste året det var i drift.
Hva gjør jeg med aksjonærregisteroppgaven etter en emisjon?
En emisjon, altså at selskapet lager og selger nye aksjer, må med i aksjonærregisteroppgaven for året den skjedde. Der oppgir du de nye aksjene, pålydende, overkurs per aksje og hvem som fikk aksjene. Selve emisjonen bør du få hjelp av en revisor eller regnskapsfører til.
Kan jeg rette en feil etter at jeg har levert?
Ja, du kan sende inn oppgaven på nytt så mange ganger du vil, og det er alltid den siste du sendte som gjelder.
Hva skjer hvis jeg leverer aksjonærregisteroppgaven for sent?
Da kan Skatteetaten gi selskapet tvangsmulkt, som er en bot for hver dag oppgaven ikke er levert, i opptil 50 dager.
Hva er forskjellen på aksjonærregisteroppgaven og aksjeoppgaven?
Aksjonærregisteroppgaven sender selskapet til Skatteetaten, og den viser hvem som eier aksjene i selskapet. Aksjeoppgaven sender Skatteetaten til deg som privatperson, og den viser hvilke aksjer du eier.